Så var vi i gang igjen med første merket for i år. Vi inviterte med oss Ellen og planla turen opp til Klinkehorten via hytta til Turistforeningen i Viglesdalen. Dette er et område vi har gledet oss til å gå i, med frodig vegetasjon og spesielle bergformasjoner. Fra parkeringen på Nes starter turen på drifteveien som Veivesenet fikk bygget i årene 1907 til 1912 med hjelp av svenske slusker. Denne veien er virkelig fasinerende med sin stedvis gode bredde og solide broer. Imponerende at noen en gang har laget en så flott vei for så lite.. Men Viglesdalen var mer enn et turmål den gang. Da drifta var størst sto Viglesdalen alene for en fjerdedel av skatteinntektene til kirken i Hjelmeland. Langs veien står det flere informasjonsplakater og skilter. Dette er noe vi har savnet andre steder vi har gått. Turen videre fra hytta starter rolig inn dalen, men skifter fort til bratt stigning. Og stigningen varer en god stund. Her er det bare å ta tette pauser og nyte utsikten nedover dalen. Når en er kommet til demningen er det verste over. Vi hadde oss litt mat her før vi fortsatte over moreneryggen og innover til neste dal. Tosken Henning glemte kamera på en stein og måtte springe noen hundre meter tilbake for å hente dette. Innerst i Uføresdalen(!) kommer en til siste stigning. Stien går i store svinger for å unngå de bratteste partiene. Når en når sletta på toppen er det bare et lite stykke til kompasset som er målet for turen. Uten tvil flott utsikt i alle himmelretninger her oppe! Ned igjen gikk vi samme veien, ikke så mye å fortelle om der, bortsett fra at vi nesten snublet over en rypemamma som følgte ungene sine til bekken, kun en meter i fra oss. Som avslutning fikk vi oss et avkjølende bad i elva nede dalen. Fin tur som anbefales!