Dramreisknuten er for oss et nært turmål og vi hadde derfor håpet å få gå dit på ski. Men i og med at vi venter barn i desember ville vi framskynde turen. Vi inviterte med oss Ellen og Frode og ordnet med to biler slik at vi kunne gå fra Skredå og komme ned i Hunnedalen. Vi overnattet på Tomannsbu og gikk til toppen som dagstur. Starten fra Skredå var bratt og sleip, men når vi kom opp første stigningen ble landskapet åpnere og bedre å gå i. Her er ikke merket sti, men greit å finne frem. På hytta var det heldigvis varmt og godt. Dagen etter fulgte vi stien et stykke tilbake der vi kom opp fra og dermed over mange bekker og elver på ny. Toppen er synlig fra hytta og flere steder langs stien, slik at det er mulig å ha målet i sikte. Men veien opp er langt fra rett fram og til tider vanskelig å finne. Her er det bare å følge kartet! I det våte været ble det få pauser, men før siste stigning fikk vi oss litt mat. Toppen er nærmest loddrett mot hytta så stien går opp på motsatt side. Når en kommer opp får en dermed et luftig skue tilbake til hytta, med Hunnedalen på den ene siden og Skreådalen på den andre. Ned igjen fulgte vi stien mot Hunnedalen slik at det hele ble en rundtur. Tilbake til hytta traff vi Aud-Marte, Ola og lille Vegard. De hadde hatt en strabasiøs tur opp fra Hunnedalen med jørme, regn, vind og en mistilpass gutt på ryggen. For å gjøre hjemturen enklere fulgte vi dem ned til Skredå, mens Ellen og Frode hentet bilen i Hunnedalen. Denne turen ga oss gullstøvelen og vi kan dermed ta oss en velfortjent pause i forbindelse med familieforøkelsen. Vi gleder oss allerede til å starte opp igjen, og ikke minst til den dagen vi kan ta barn med på fjellet!