Endelig fant vi en anledning til å få gått litt i fjellet igjen. Etter vi fikk Anders har det ikke blitt så mange turene uten at vi har hatt vognen med. Men nå synes vi han er han stor nok til å få en smak på fjellivet. Vi inviterte med oss Jorunn og Egil, mor og far til Marianne. Turen til Månafossen og Mån er ikke lang, men stigningen i starten er bratt og ulendt nok å gå med sekk på ryggen. Enda verre er det når en har noe såpass verdifullt på magen. Men med litt forsiktighet så gikk alt fint. Vi hadde god tid og tok flere små pauser. Oppe ved fossen ble det fotografering av både foss og folk. Månafossen er spesiell med at den har et lite fossefall som går nærmest gjennom fjellet øverst og ned i en grop før den kommer ut og ned de 92 meterne med fritt fall. En mektig foss som så absolutt er verd klatringen. Vi fortsatte videre inn dalen til fjellgården Mån. Gården ble fraflyttet i 1915 og er nå drevet som under navnet Friluftsgården Mån av Jæren Friluftsråd. Det er laget muligheter for overnatting i øvre etasje og åpen utstilling og varmestue i nedre. Vi hadde matpause på trappa på nedsiden og satt med utsikt over elven og dalen i begge retninger. Da vi begynte å gå igjen kom sola frem for fullt og vi fikk virkelig kjenne varmen. En fin tur både for oss voksne og Anders. Han storkoste seg, så nå vet vi at det er bare å ta ham med ut på tur.