Denne turen har vi sett på som en utfordring. For litt over ett år siden gikk vi litt av samme ruten da vi skulle via Krossvatn til Stranddalen. Den gang var vi bare glade vi kom oss frem til målet. Snømengder og dårlig vær ga en slitsom opplevelse. I år derimot, var vi heldige med både vær og snøsmelting i fjellet. Vi bodde på Mostøl hele helgen og hadde god tid denne lørdagen. Startet dagen i ellevetiden etter en god frokost. Stien opp gjennom skogen var kjent fra året før, men da vi kom til inngangen til Kyrkjesteinsdalen gjaldt det å finne veien videre. Her var ingen merking eller tydelig sti, men med kart og anvisninger fra kjentfolk hadde vi en anelse om hvor vi skulle gå. Når en skal opp 1000 høydemeter er det naturlig nok en del stigning. Og opp gikk det. På alle fire innimellom. På en sånn tur kommer utsikten fort, og denne dagen var det klart og fint. Vi tok en pause på ca 1300hm under det vi trodde kanskje var toppen. Etter en time til med klatring viste det seg at det ennå var et godt stykke til den egentlige toppen.. Da vi til slutt nådde målet var det ikke et vindpust å kjenne, alt var bare stille. Dette er uten tvil den mest spektakulære toppen vi har vært på - til nå. Vi kunne se tilbake til Suldalsvatnet, vi så hele Blåsjø, Napen og mange andre topper og fjell vi ikke kjenner navnet på. Ja, havet så vi også. Varden på toppen var spesiell. To av sidene var dekket med is/snø, antagelig fuktighet som vinden og kulden hadde laget små istapper som sto i mønster rundt steinene av. Dette er noe vi aldri har sett før og var med på å gjøre opplevelsen ekstra spesiell. Siste del av turen ned igjen gikk vi i solnedgang. En nydelig topptur!