Etter en natt på Stranddalshytta var det tid for å bestige Napen. Det var heldigvis ikke regn da vi begynte turen. Turen bestod av bratte partier både opp og ned. Spesielt oppover. Det var ingen sikt til toppen da vi begynte å gå. Vi håpte det ville lette litt underveis. Men vi besteg siste del av turen i tykk skodde og veldig sterk vind. Da vi kom til toppen skulle vi komme til en varde. Den var så vidt synlig i skodda. Det var litt ekkelt. Stien gikk så langt ut på kanten og med veldig stor høyde at vi måtte ta noen pauser underveis. På hjemturen kom regnet, og vi skulle ha matpause med stormkjøkkenet vårt. Det ble et vått måltid kan du tro. Vi gikk tilbake til hytten og betalte og gikk tilbake til bilen. Nå var vi litt trøtte og lei av det dårlige været.