En fantastisk opplevelse! Dagen startet litt trått, med småsurt og kaldt vær, men vi ble fort varme i den ekstremt bratte stigningen i starten. Allerede over den første toppen ble heldigvis været bedre. Vi fortsatte opp neste stigning, ned i en dal hvor det rant forfriskende vann og så opp siste stigning. Helt klart noe av det hardeste vi har vært med på av turer i fjellet! Men så flatet landskapet ut og resten av turen gikk rolig bortover platået. Vi gikk først via Nesatind der Marianne og Frode vågde seg helt utpå og hadde dermed 1000meter ned både foran og på begge sider av seg. Etter å ha levd litt på kanten, gikk vi videre til Kjeragbolten. Her vågde også Henning seg utpå, da det viste seg at det bare var til å gå rett utpå. Ingen klatring her altså. Rart hvordan bilder i brosjyrer kan lyve. Uansett, vi fortjente en pause. Vi fant frem stormkjøkken og kakao og koste oss, selv om vi hadde glemt Kvikk Lunsjen hjemme. Under pausen skjedde det noe overraskende. Hele fjorden ble plutselig fylt med skodde som etter hvert drev innover fjellsiden. Skodden var så tykk at vi fikk problemer med å følge stien. På det verste hadde vi ikke mer enn ti meter sikt. Heldigvis var der mye folk, og vi kunne nesten gå etter stemmene til andre. Halvveis nede kom også regnet og gjorde oss gjennomvåte på ett øyeblikk. Våte og kalde til tross, vi hadde fint vær der det var viktigst og hadde som sagt en fantastisk opplevelse! Til og med en basehopper fikk vi se! At dette er et fint turmål var vi klar over fra før. Allikevel ble vi overveldet av den fantastiske utsikten og de majestetiske og loddrette fjellsidene.