Endelig skulle vi få gjenta turen til Preikestolen! Det var en egentlig altfor varm søndag i juni, men vi var bestemte på at tur skulle det bli. Vi startet lørdag kveld med å finne teltplass rett over fjorden for Preikestolen. Mange myggstikk og en god frokost etter var vi klare for tur. Vi hentet Frode på Tau og startet stigningen i tolv-tiden. Løypen er nok kjent for mange, ikke så mye å si om den. Tre bratte stigninger og ellers veldig fine stier. Vi synes vel kanskje det er litt synd at ”stiene” er så tilpasset store folkemengder, men ser nødvendigheten. Som sagt var temperaturen høy, solen skinte og vindpustene var få. At det ligger flere små vann langs løypen kom derfor godt med. Avkjølende svømming ble det etter den største stigningen. Her kunne vi ligget i bløyt i timesvis, men målet var Preikestolen. Frode, den galningen, gikk rett ut på platået og satte seg til å dingle med bena utfor kanten. Marianne, den litt nølende, ålte seg også ut og poserte til slutt villig for fotografen. Mens Henning, den pysa, satt betydelig lenger inne og så vekk.. Hjemturen gikk via berget over selve Preikestolen. Her var bratt å komme seg både opp og ned, men utsikten over platået var verd det. Vi fulgte så den vanlige stien ned til parkeringen og passet på å få oss nok en dukkert på veien. Unødvendig å si at dette var en fin tur! Verre var det med føttene til Henning, han hadde fått seg nye sko og noen solide gnagsår på kjøpet..