Været var overskyet, men fortsatt mildt da vi begynte vår siste tur. Denne dagen var målet Månafossen, som er Rogalands mektigste foss. Denne turen bestod i å gå langs Fidjadalen i MANGE timer. Det var ubehagelig varmt, ennå solen ikke var framme. Takk og lov for det. Tidlig møtte vi på en lang elv, hvor vi hadde drikkepause, og påfyll på flaskene våre. Det ble en opplevelsestur på mange måter. Mye merkelig natur, med rare trær og store steinblokker som vi måtte klatre i. Vi fikk litt Ringenes Herre følelse etter hvert som vi gikk. Det viste seg å bli flere mektige fosser på turen og der hadde vi en god matpause. Marianne synes det var skummelt å gå langs de store steinblokkene. Plutselig dukket det opp digre edderkopper og da skvatt til og med Henning og. Det ble også litt blåbærplukking på turen, til Mariannes store glede. Etter hvert begynte vi å bli litt lei og vonde bein. Og da skulle vi begynne på det verste partiet. Det var smale stier og bratt opp og ned. Det varte i en evighet, og begge var egentlig møkklei. Da vi endelig var ferdig på den lange trange dalen kom vi til en gård som kalles Mån og da kom regnet. Vi måtte inn og ta på oss regntøyet igjen. Litt surt siden vi bare hadde en time igjen. Lyn og torden kom det også. Vi ventet litt før vi bestemte oss for å gå videre. Det sluttet heldigvis, siden målet med hele turen var Månafossen, så var det litt surt at det ble så dårlig vær. Det ble et stort øyeblikk uansett å se fossen. Alt i alt så var det en spennende tur. Full av mange opplevelser og inntrykk.